Følg Politihøgskolen

Forskning skal utvikle norsk politi

Pressemelding   •   jun 13, 2016 13:04 CEST

IVRIGE: Professor Katja Franko fra UiO (t.v), seniorforsker Maria Gabrielsen Jumbert fra PRIO, styrkesjef Pål Erik Teigen fra Siem Pilot), politimester Ellen Katrine Hætta fra Finnmark pd i livlig diskusjon med Nina Skarpenes, rektor ved PHS

Politiet ved nye grenser. Fysiske, etiske og faglige. Hjemme og ute. Forskning, kunnskap og refleksjon er en forutsetning for å utvikle norsk politi.

Politihøgskolens Forskningskonferanse satte i 2016 fokus på grenser - trusler, makt og beskyttelse. Ca. 180 deltakere fikk over to dager presentert aktuell forskning og kunnskap, pluss erfaringer og refleksjoner fra innledere og øvrige deltakere på konferansen.

Les mer om både innlederne og temaene, slik de ble presentert for deltakerne (PDF).

Professor Heidi Mork Lomell fra Universitetet i Oslo innledet konferansen ved å belyse grenser for beskyttelse, med 22. juli som bakteppe. Hva er samfunnets forventninger, og hvor langt strekker myndighetenes ansvar seg? Hvem skal beskyttes - og mot hva og hvem?

Bevæpningsdebatt

Den største spenningen på konferansens første dag var nok knyttet til innledninger og påfølgende debatt om bevæpning, kun dager etter at oppnevnelsen av Bevæpningsutvalget var gjort kjent. Lederen og flere av medlemmene i utvalget var til stede.

Terje Nybøe og Johannes Knutsson

DUELL: Fungerende leder ved Asker og Bærum pd, Terje Nybøe (t.v) og professor Johannes Knutsson, Politihøgskolen, drøftet for og imot bevæpning.

Duellantene var professor Johannes Knutsson og visepolitimester i Oslo Terje Nybøe. Knutsson redegjorde for en rekke studier og funn fra Norden. Han står, inntil vesentlige nye forutsetninger foreligger, fast på sin forskningsbaserte overbevisning om at samfunnet og politiet er best tjent med et generelt ubevæpnet politi i Norge.

Nybøe redegjorde for at han hadde tvilt seg frem til et ja til generell bevæpning, ikke minst grunnet utviklingen i det internasjonale trusselbildet. Han åpnet både for den engelske modellen med bevæpnet og ubevæpnet politi side om side – og for regionale og lokale løsninger i Norge. Og, basert på erfaringene fra en lang periode med bevæpning uttrykte han følgende retoriske poeng:

- Kan en vennlig og åpen fremtoning gi et inntrykk av et sivilt politi, selv med bevæpning? Han svarte ja, ved å vise det nå velkjente bildet av en bevæpnet dansk politimann som sitter ned lekende på bakken, med et flyktningebarn.

Politiforum var raskt ute med en større sak, hvor synspunkter og tema utdypes ytterligere.

Datasmart politi

På dag to av konferansen åpnet professor Inger Marie Sunde med en innledning om dataanalyse som en tjeneste i smart politi. Erfaringsutveksling og kunnskapsdeling var et viktig moment i hennes innlegg, og hun berømmet blant annet Teknologirådet for å drøfte betenkelighetene ved overvåkning og om dette kunne føre til usaklig diskriminering og stigma hos de som ble overvåket. PHS har nå satt iverksatt flere samarbeidsprosjekter, blant annet med NTNU og universitetet i Karlstad om rettssikkerhet.

Deltakere i salen

ENTUSIASME: Forskningskonferansen vekket følelser, reiste debatt og skapte stort engasjement hos de over 180 deltakerne.

Førsteamanuensis Jens Erik Paulsen fulgte opp med et innlegg om etiske perspektiver på utviklingen av politimetoder og teknologi.

Dilemma på tvers av grenser

Siste del av konferansen var viet arbeid med grensekontroll, og hvilke menneskelige utfordringer det fører til på begge sider av grensene, mellom de som beskytter og de som søker beskyttelse. Professor Katja Franko fra Universitetet i Oslo beskrev utfordrende arbeid i humanitære grenseland gjennom Frontex.

- Arbeidet skjer i skjør balanse mellom hjelp og kontroll. Grensekontrollørene skal beskytte grensen, håndtere lojalitet til kolleger og hjelpe migrantene. Det er utfordringer knyttet til samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører, og ikke minst partnere som har lavere menneskerettighetsstandarder, sa Franko.

Pål Erik Teigen, som til daglig har tjeneste i Innlandet politidistrikt, har også vært styrkesjef på Siem Pilot. Han redegjorde både for redning og politifaglig innsats i Middelhavet, og sterke historier knyttet til innsatsen.

Utenkelige erfaringer i nord
Også politimester Ellen Katrine Hætta fra Finnmark politidistrikt formidlet sterke og til dels personlige opplevelser fra situasjonen som oppstod på grensen til Russland. Hun satte Storskog inn i foredragsholder Paulsens verdilandskap og nevnte Frankos moralske dilemmaer i sitt innlegg om politiarbeid på grensen. Hætta fortalte om fire måneder med kriseledelse med opp mot 200 som kom over grensen hver dag.

- Det var egentlig utenkelig at Russland skulle tillate mennesker i den militariserte sonen. Vi fikk en erfaring som var tilsvarende utenkelig for mange politifolk, og jeg ble kjent med nye sider av meg selv, på en måte jeg ikke bare var stolt av. Mange av dem som kom var forledet, eller søkte seg rett og slett til Norge, fra en langvarig og relativt trygg tilværelse i Russland. Med høye krav fra dag en - når de kom.

Gjorde vi det rett?

Vi lære i hvert fall mye - og vi jobbet hardt for å være profesjonelle tilstrebet å være profesjonelle - alle skulle ivaretas best mulig, uansett, sa Hætta.

Seniorforsker fra PRIO, Maria Gabrielsen Jumbert avsluttet konferansen med teknologiske virkemidler og menneskelige behov – og synet vårt på hva grenser egentlig er.

Utviklingsarena

- Ny kunnskap, deling og refleksjon. Dette er nødvendig for å utvikle norsk politi. Forskningskonferansen skal være en utviklingsarena - i hverdagen blir det ofte liten tid. Jeg er glad for at Forskningskonferansen ved Politihøgskolen både har denne ambisjonen - og lever opp til den, sier rektor Nina Skarpenes.

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten, med eit eige styre som øvste organ. Politihøgskolen høyrer inn under Politidirektoratet og har til oppgåve å gi grunnutdanning for teneste i politi- og lensmannsetaten og etter- og vidareutdanning til dei tilsette i etaten. Politihøgskolen driv forskings- og utviklingsarbeid og fagleg formidling innanfor fagområda sine. Politihøgskolen har fire studiestader: Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.

Målet for Politihøgskolen er å utdanne sjølvstendige og reflekterte polititenestemenn og -kvinner, og som politi er det naudsynt å ha eit medvite forhold til eigne haldningar og til eigne val i det daglege arbeidet.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar