Følg Politihøgskolen

Politiet løste ikke Lime-saken alene

Nyhet   •   nov 23, 2017 08:46 CET

Annette Vestby (t. v.) og Heidi Fischer Bjelland påpeker at kriminelle nettverk ikke nøyer seg med bare skattesvindel.

Saken er opprinnelig skrevet av frilanser Silje Pileberg og først publisert på forskning.no.

Nye typer kriminalitet krever nye etterforskningsmetoder. Forskere har nå sett på hvordan flere etater i samarbeid kom til bunns i Lime-saken, en av norsk politis største etterforskninger.

Høsten 2017 ventes dommen i Lime-saken, der 13 personer er tiltalt for blant annet arbeidslivskriminalitet og menneskehandel. Saken er omtalt som Norges største menneskehandelsak og rettssaken har tatt lengre tid enn ventet.

Heidi Fischer Bjelland og Annette Vestby, begge forskere ved Politihøgskolen, har sett nærmere på hvordan saken ble etterforsket. Etter å ha intervjuet sentrale etterforskere og etterforskningsledere konkluderer de med at samarbeidet mellom politiet, NAV og Skatteetaten var helt grunnleggende for å få løst saken.

– Denne formen for kriminalitet kan ikke bekjempes hvis ikke flere etater går sammen. Det er informantene våre helt tydelige på, sier Bjelland.

Et politisk mål

De siste årene har arbeidslivskriminalitet kommet høyere på agendaen i Norge. Det er et uttalt politisk mål å bekjempe det. Samtidig utvikles hele tiden de kriminelle metodene, ifølge en rapport fra september 2017, utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).

For eksempel blir kriminelle virksomheter stadig mer proffe og tilpasser seg etatenes kontroller. Nettverk og bakmenn driver også i flere bransjer samtidig og flytter på seg over tid.

Lime-saken har vært langt mer omfattende enn andre slike saker i Norge så langt.

– Det var en signalsak, som traff tidsånden, sier Vestby og viser til oppmerksomheten feltet nå får, både politisk og i etatene.

Klarte det ikke alene

Politiet skjønte tidlig at Lime-butikkene var drevet av et kriminelt nettverk og at det i virksomheten skjedde ting som ikke skulle skje. Stadig flere butikker ble åpnet, og kjeden ekspanderte fort.

Flere av de som i dag er tiltalt i Lime-saken var dermed kjent for politiet fra før. Men politiet klarte likevel ikke å stoppe virksomheten.

– Politiet gikk etter personer og ikke etter pengene og virksomheten. De la ikke beslag i verdiene. Derfor var det lett for andre å i nettverket å ta over butikkdriften og nærmest fortsette som om ingenting var hendt, sier Annette Vestby.

Komplisert kriminalitet

Tiltalene i Lime-saken omfatter blant annet menneskehandel, brudd på utlendingsloven, identitetstyveri, trygdesvindel, hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelse, brudd på arbeidsmiljøloven og kredittkortsvindel.

Mens politiet etterforsker noen av disse lovbruddene, er det Skatteetaten som følger med på skatte- og avgiftsunndragelser. NAV etterforsker trygdesvindel.

Da samarbeidet mellom disse etatene kom i gang, løsnet det etter hvert i etterforskningen. Etatene kunne angripe virksomheten fra alle kanter.

– Gjennom samarbeidet så politiet at de samme personene som var mistenkt for utnyttelse av personer til tvangsarbeid også drev med trygdesvindel og momsunndragelse, sier Vestby.

Fikk vite hva de andre visste

Romerike politidistrikt hadde ansvaret for etterforskningen. Omtrent femti etterforskere fra tre etater var involvert. Bjelland og Vestby har intervjuet 23 av disse, inkludert noen av lederne.

Mens etterforskningen pågikk, satt etterforskerne i samme lokale, noe som innebar både formell og uformell deling av informasjon.

– Bare at man deler kontor, har felles lunsj og kaffemaskin, gjør at man snakker om saken man jobber med. Noen kan for eksempel nevne en rapport, som ikke er hemmelig, men som de andre ikke ville få vite om dersom det ikke hadde blitt nevnt, sier Bjelland.

Etterforskerne var fornøyde med ordningen. For eksempel sa en av dem følgende i intervju:

«Det er veldig behagelig å ha NAV som er spisskompetansen på de sakene til å ta regien på det. (…) Det samme med skattesakene. (…) Da kan vi konsentrere oss om det som vi er flinke til.»

Må være lovlig

Men det var ikke fritt for utfordringer. Selv om enkelte fra politiet hadde erfaring med å samarbeide med de andre etatene, var Skatteetaten og NAV nye samarbeidspartnere for mange.

Ifølge Bjelland og Vestby var samarbeidet mellom NAV og politiet det informantene opplevde som mest uvant. Taushetsplikten gjør at NAV er bundet av strengere reguleringer enn de andre etatene. Dette legger ekstra begrensninger for hva de har lov til å dele.

– Men felles for alle involverte var at det var nødvendig å bygge tillit til gruppen for å dele informasjon, sier Vestby.

Forskerne understreker at etatene holdt seg innenfor lovlige rammer. Men også lovlig informasjonsdeling forutsetter tillit til de andre partene.

- Én ting er hva du har lov til å dele, noe annet er det å føle at du kan gi fra deg den informasjonen til den det gjelder. Informantene trakk fram at de ved å sitte sammen ikke bare lærte mer om hverandres organisasjoner, men at de også rent personlig bygde opp en tillit til hverandre, sier Vestby.

Regelverket er ikke tilpasset

Lime-saken er største saken som har blitt etterforsket gjennom et samarbeid mellom politiet, NAV og Skatteetaten. Den er et eksempel på en ny måte å jobbe på.

Siden 2015 er det blitt opprettet a-krimsenter rundt om i Norge som skal jobbe med arbeidslivskriminalitet i distriktene. Her vil Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og politiet samarbeide.

I tillegg er det opprettet et nytt analysesenter, NTAES, nevnt tidligere. Senteret skal legge til rette for at politiet og kontrolletatene bedre kan utnytte informasjonen de ulike etatene besitter.

Ifølge forskerne gjør taushetsplikten det krevende å få til en utstrakt informasjonsdeling. I forbindelse med opprettelsen av NTAES er det nå foreslått en regelendring som vil gi adgang til å dele opplysninger mellom etatene. Denne skal imidlertid bare gjelde innenfor rammene av senteret.

Bjelland og Vestby tror at diskusjonen om mulige regelendringer vil fortsette.

- Det er ingen tvil om at man ved å jobbe tverretatlig får tak i en mye større del av kriminaliteten. Sammen kan man bruke flere verktøy, sier Heidi Fischer Bjelland.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy