Følg Politihøgskolen

Nødvendig kompetanseheving gjennom mastergrad

Nyhet   •   mar 28, 2017 09:49 CEST

OPPSTART: Fra oppstarten av master i etterforskning, januar 2016. Foto: PHS

De siste årene har et titalls politifolk tatt master i politivitenskap, og flere er underveis i en splitter ny master i etterforskning. Søknadsfrist til årets opptak er 15. april. Politistasjonssjef sier i den anledning at kompetanseheving er nødvendig for å ta politiet inn i fremtiden.

- Min butikk er ikke bedre enn medarbeiderne som arbeider her. Som leder er min viktigste oppgave å utvikle organisasjonen, og det å utvikle medarbeidere er en viktig del av det, sier Brian Jacobsen, politistasjonssjef i Sandefjord.

Viktig at politiet tar del i samfunnsutviklingen
Brian Jacobsen har 21 års erfaring som leder i politiet. Han mener det er viktig at politiet tar del i samfunnsutviklingen, og da er det nødvendig å henge med i utdanningsløpet.

- Jeg hørte en gang noen si at «politiet handler uten å tenke, mens kommunene tenker uten å handle». Fremover er politiet avhengig av gode analyser. Da er det en stor fordel at politiansatte lærer å bruke akademiske metoder, tenke kritisk og analysere, sier Jacobsen.

Nyttig kunnskap
Politihøgskolen tilbyr i dag tre mastergrader som deltidsstudier. Master i politivitenskap har som formål å høyne analyse- og forskningskompetansen innen politiet, mens erfaringsbasert master i etterforskning tilbyr praksisnær og kunnskapsbasert faglig fordypning. Mastergradene utgjør henholdsvis 120 og 90 studiepoeng over en normert studietid på fire og tre år. I tillegg tilbys en erfaringsbasert master i Digital forensics and cybercrime investigations i samarbeid med NTNU.

Her kan du lese mer om mastergradene som tilbys, og her kan du lese hvordan du søker. Søknadsfristen til master i politivitenskap og master i etterforskning er 15. april 2017.

- En av mine tidligere medarbeidere skrev masteroppgave i politivitenskap om hvorfor kvinner i ordenstjeneste søkte seg til andre tjenester. Det ga oss nyttigkunnskap som førte til at vi kunne gjøre tiltak for å tilrettelegge forholdene bedre, sier Jacobsen.

To av Jacobsens medarbeidere tar nå mastergrad ved Politihøgskolen, deriblant etterforskningslederen. Det innebærer en del fravær og at andre må ta over noen av deres oppgaver. Men Jacobsen er tydelig på at politiet som helhet har nytte av deres utdanning:

- Som leder er det lett å tenke at jeg ikke har råd til å gi medarbeidere studiefri. Men vi har ikke råd til å la være. Vårt ansvar er å få frem morgendagens ledere. Hvis vi har medarbeidere som ønsker å studere, må vi som ledere tilrettelegge for det, mener Jacobsen.

Politiet må også forske på politiet
Aun Andresen fullførte en mastergrad i politivitenskap for noen år siden. Etter å ha jobbet i politiet i 13 år merket han behov for faglig påfyll.

- Jeg jobbet på Politihøgskolen og innså at jeg ville få jobbe med mer spennende prosjekter hvis jeg kunne mer om forskningsmetode. Ofte forsker andre yrkesgrupper på politiet. Jeg tror det er viktig å endre dette for å utvikle politiet som profesjon, sier Andresen.

De siste årene har Andresen jobbet som praksisansvarlig i Agder, hvor han har ansvar for praksisåret på grunnutdanningen. Han har hatt mye bruk for mastergraden i undervisning, og ser nytten av ytterligere kunnskap om polisiær virksomhet i sin jobb som politiutdanner.

- Utdanningsprosessen forandret mitt perspektiv rundt det å være politi, og jeg tror det er viktig å hele tiden spørre seg hvorfor vi gjør som vi gjør. Politiet må kunne gjøre analyser og påvirke hvordan vi løser våre oppgaver. Høyere utdanning skal ikke nødvendigvis gjøre deg god på det du allerede er god på, men heller tilføre kompetanse som gjør organisasjonen bedre på nye områder, avslutter Andresen.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar