Følg Politihøgskolen

Doktor Detektiv

Nyhet   •   des 12, 2016 09:52 CET

UNIK STUDIE: Ivar Fahsing har disputert og fått sin doktorgrad med en unik studie av kvaliteten på drapsetterforskning. Funnene vekker oppsikt, i Norge og internasjonalt. Foto: PHS

Ivar Fahsing disputerte og fikk sin doktorgrad ved Universitetet i Gøteborg 9. desember. Avhandlingen stiller diagnose på kvaliteten blant norske drapsetterforskere.

De norske etterforskerne ble blant annet sammenlignet med de beste detektivene fra Scotland Yard. Studien er unik, og funnene vekker internasjonal oppsikt.
Viktige resultater fra forskningsarbeidet, som har tittelen «The Making of an Expert Detective: Thinking and Deciding in Criminal Investigations», har blitt kjent på veien. Ivar Fahsing, med nærmere 20 års erfaring fra Kripos og Voldsavsnittet i Oslo, arbeider nå ved Politihøgskolen.

Han roses for sitt prosjekt, som nå altså er akademisk anerkjent på høyeste internasjonale nivå.

- Det er bare å gratulere Ivar Fahsing. Han har levert et solid og nyskapende arbeid innenfor et særs viktig område. Hans studie utfordrer både politiet og utdanningene, og det hilser vi velkommen. Vi håper og tror at hans arbeid, sammen med øvrig forskning og fagutvikling, bidrar til å løfte norsk politi i årene fremover, sier fungerende rektor Tor Tanke Holm.

Måling og sammenligning
I sitt doktorgradsarbeid har Fahsing innhentet materiale basert på utarbeidede oppgaver inspirert av virkelige drapssaker. En viktig tese i arbeidet er at kvalitet i etterforskning kan måles - og sammenlignes, også mellom ulike land.

En 17 år gammel kurdisk jente fra et strengt hjem som skal møte en venninne som aldri møter opp, og forsvinner under mystiske omstendigheter. Familien nekter å samarbeide med politiet.

En 26 år gammel kvinne blir funnet drept dagen etter at ektemannen brått hadde sjekket inn på hotell etter en, i følge mannen selv, uvesentlig krangel.

Hva kan ha skjedd? Hvordan vil du etterforske? Se for deg at du leder saken og skriv opp alle teorier og gjøremål du mener kan være relevante for å løse saken.

- Gjør man det godt på denne testen har man vist evne til å motstå tunnelsyn og ensidig etterforskning. Derfor er dette en god måte å måle hvordan deltakerne tenker om saken, og hvor dyktige drapsetterforskere de egentlig er, sier Fahsing.

Det er avgjørende å unngå å ende opp i en blindvei.

- Det er en grunnleggende, men svært krevende kompetanse for etterforskere å kunne identifisere alle potensielle scenarioer helt i starten i av en sak, forfølge de åpenbare sporene, men samtidig motstå presset mot å snevre inn saken for tidlig. Klarer man ikke dette kan avgjørende spor gå tapt og etterforskningen kan da ende opp i en blindvei.

30 erfarne og 30 nyutdannede politibetjenter i Norge deltok i eksperimentet, det samme gjorde to tilsvarende grupper i England. De mest erfarne drapsetterforskerne fra Scotland Yard ble blant annet matchet mot drevne etterforskere fra Voldsavsnittet i Oslo, i tillegg til fire andre kriminalenheter. Bachelorutdannede politifolk fra Norge skulle testes mot London Bobbies uten noen form for høyere utdanning.

Dårlig norsk erfaring
Resultatet av testene er nedslående for den generelle kvaliteten hos norske drapsetterforskere, spesielt de med lang erfaring.

  • Den britiske ekspertgruppen gjør det suverent best, nesten dobbelt så bra som de erfarne etterforskerne fra Norge.
  • Relativt uerfarne norske ferskinger, med få måneders praksis etter endt utdanning, gjør det i gjennomsnitt bedre enn etterforskere med både 10 og 20 års erfaring. Og noen av de nyutdannede gjør det faktisk like bra som de beste fra Scotland Yard.

Det er spesielt det siste funnet som overrasket Fahsing.

- Engelsk politi er veldig gode til å utvikle etterforskningskompetanse, mens vi her til lands faktisk blir signifikant dårligere jo lenger vi har vært i jobben. Vi ser ut til å bli mer og mer preget av mentale stereotypier, i motsetning til England.

Og han utdyper:

- Dette tror jeg hovedsakelig skyldes at britene har bedre systemer både for rekruttering og for utvikling av ekspertise enn det vi har. Riktignok er det noen variasjoner, Voldsavsnittet i Oslo gjør det for eksempel bedre enn hovedinntrykket, men i sum er dette ganske nedslående. La det imidlertid være sagt at vi her kun har testet én del av en større pakke med ferdigheter gode detektiver bør ha.

Formelle krav til kompetanse
Han peker også på de ulike kravene til spesialkompetanse, mellom yrker og de to landene.

- I de fleste andre risikoutsatte yrker som pilot, lege eller offshorearbeider avkreves dokumentert og formell spesialkompetanse, før du får sette i gang. Det gjelder ikke etterforskning i Norge. Vi har heller ikke et skikkelig system for rekruttering og utvikling av ekspertise i etterforskning. Disse systemene har de på plass i England. I Norge har vi hatt en rekke alvorlige justisfeil knyttet til politiets etterforskninger, og dette med formalkrav og systemer burde vært på plass for lenge siden. Jeg er også kritisk til at påtalemyndigheten, så vidt meg bekjent, ikke har et system for etter- og videreutdanninger i sitt spor.

Den beste i rullestol?
- Vår grunnutdanning ved Politihøgskolen virker mer solid enn det de har i England. Vi har gjort mye riktig. Dagens bachelorutdanning er solid, og lærer studentene å tenke kritisk. Det kan være med på å forklare hvorfor nyutdannet politi i Norge gjør det såpass bra i min studie. De har også fått opplæring i tenke etterforsking i form av en løpende testing av konkurrerende scenarier.

Fahsing utfordrer også fremtidens rekruttering og utdanning:

- Vi må våge å tenke litt annerledes fremover, også når det gjelder rekruttering til etterforskningsfaget. Det er de mentale ferdighetene og kompetansen som avgjør. Man kan ikke ønske seg god, ekspertise krever målrettet trening og kontinuerlig feedback. Dessuten utdanner norsk politi generalister. Ser vi etter de riktige når vi kun rekrutterer fremtidige etterforskere fra generalistene som tar dagens politiutdanning, inkludert alle fysiske krav de må oppfylle ved opptak og underveis? Bør vi ikke se etter andre ferdigheter når vi skal rekruttere spesialister?, spør Doktor Detektiv Ivar Fahsing. Og avslutter med et spissformulert spørsmål:

Hvordan vet vi at Norges beste drapsetterforsker ikke sitter i en rullestol?

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar