Følg Politihøgskolen

Den enkeltes opplevelse

Blogginnlegg   •   okt 31, 2017 12:56 CET

ALLE OG HVER ENKELT: Jubel og glede under avslutningen i Oslo Rådhus i juni 2017. Vi må både se alle, og hver enkelt, skriver rektor Nina Skarpenes. Foto: Kåre M. Hansen

Det er et lederansvar å kjenne til de ansattes situasjon og virkelighetsoppfatning. Men er det nok for oss ledere å forholde oss til hele seksjoner og grupper, uten å tenke på den enkelte? Nei, vi kan nok ikke det uten videre.

For en tid tilbake fikk jeg en skikkelig påminnelse om hvor forskjellig det kan oppleves å være på samme arbeidsplass. Jeg kom i prat med en politistudent som nettopp hadde kommet tilbake til campus etter å ha vært i praksis i et politidistrikt, i likhet med sine ca 700 medstudenter. Vedkommende var skuffet og nedstemt over sine opplevelser. Arbeidsmiljøet var dårlig. Det var negativt prat; om politireformen, om POD, om ledelsen, lønn, arbeidsvilkår og kolleger. Studenten hadde ikke noe å si på veileder og selve arbeidsoppgavene, men opplevelsen av et dårlig kollegafelleskap gjorde at motivasjonen var svekket. Studenten vurderte om yrkesvalget var feil – og om han skulle videreutdanne seg vekk fra politiyrket.

Dagen etter denne samtalen, var jeg på ett av de andre studiestedene og kom i snakk med en annen student – også han nettopp kommet tilbake fra praksis. Vedkommende hadde hatt et fantastisk praksisår. Han roste arbeidsmiljøet og kollegene, og snakket inspirert om å fortsette studiene og starte yrkeskarrieren i politiet. Dette var betydelig hyggeligere å høre for en politileder og rektor ved politiutdanningen.

Under den andre samtalen, ble jeg klar over at de to studentene hadde vært i praksis samtidig, i samme distrikt og med de samme kollegaene.

Politihøgskolens tredje studieår skal ta utgangspunkt i erfaringer fra praksis og bearbeide disse. Jeg håper at motivasjonen kommer tilbake for den demotiverte studenten. Vi har mange dyktige veiledere i etaten, og vi opplever gode relasjoner på arbeidsplassen, også i samhandlingen med studenter. Mye går bra.

Og selvsagt kan det oppleves forskjellig å være på samme arbeidsplass, selv om en er i tilnærmet lik situasjon og med sammenlignbare oppgaver. Det er individuelle forskjeller. Vi møter kolleger og ledere med ulike forutsetninger, og vil kunne oppleve samme situasjon på forskjellige måter. Tidligere opplevelser påvirker vår forståelse av situasjoner, kolleger og arbeidsplasser. Men fra demotivert - til motivert og glødende? Samme sted, samme tid, samme situasjon. Det er vanskelig å forstå.

Uansett, dette minnet meg om betydningen av å se den enkelte medarbeider. Vi som ledere må vise emosjonell støtte overfor våre kolleger. Det kan ha stor betydning for den videre utvikling, for arbeidsplassen og for den enkelte medarbeider.

Vi må i mange sammenhenger lede gjennom felles og lik informasjon til alle ansatte, og vi får tilbake felles informasjon i form av medarbeiderundersøkelser og vernerunder. Dette er verdifull informasjon som kan gi oss viktige signaler for videre utvikling. Men vi må ikke glemme å gjøre avsjekk i hverdagen. Har våre medarbeidere det bra? Får de informasjonen de har behov for? Stemmer deres virkelighetsoppfatning med vår?

Ledelse handler selvsagt om å lede, sette retning og noen ganger sette skapet på plass. Men også i politiet kan vi bruke hele registret, og aldri glemme følgende:

Vi må jobbe for et klima som verdsetter åpenhet. Vi må se den enkelte, ikke bare hele gruppen med praksisstudenter, ansatte eller kolleger. Det er da vi fanger opp den enkelte, som er verdifull i kraft av seg selv, og for oss andre.

Nina Skarpenes

Rektor, Politihøgskolen

Kommentarer (1)

    Bra skrevet og en god påminnelse Nina! Det er vel dette som bør være (ER) kjernen i ledelse - å kunne se den enkelte. Ikke bare som en profesjonell arbeidstaker, men som et helt mennesket. Vi må aldri la oss forlede til å tro at mennesker er like eller reagerer likt - selv om de er i samme situasjon eller "gruppe"!

    - Terje - 02-11-2017 09:27 CET

Legg til kommentar

Kommentar