Vqayi1vicicrbiwvvucb

Politihøgskolen bør fortsatt være i Oslo

Nyheter   •   feb 17, 2017 14:01 CET

Utredning om flytting: Politihøgskolen vil beholde fagmiljøer og politiutdanningen i hovedstaden.

Iymmypigpp3cu5ytddm4

Menneskehandel blir for komplisert for politiet

Nyheter   •   feb 16, 2017 10:15 CET

Bare én av tre menneskehandelsaker starter med at politiet selv tar initiativet. Forsker ved Politihøgskolen frykter at politiet velger vekk vanskelige saker.

R3psbwpzzb52ksiqqxuq

Politistudentene topper Studiebarometeret - igjen

Nyheter   •   feb 06, 2017 10:55 CET

Tallene fra NOKUT sitt Studiebarometer 2016 viser at Politihøgskolens studenter nok en gang topper statistikken over de studenter som alt i alt er mest fornøyd med studieprogrammet sitt.

W3qozkpotchcoronumd3

Vil prioritere ansettelser i 2017

Nyheter   •   feb 02, 2017 13:07 CET

Litt over halvparten av studentene som gikk ut fra Politihøgskolen i 2016 er i jobb i etaten ved årsskiftet. Dette er langt svakere tall enn for tidligere årskull. Men Politidirektoratet forventer at etterslepet tas igjen i 2017.

Guzfx2pbyi8qxccms3aa

Utredning om fremtidige studenttall overlevert departementet

Nyheter   •   jan 16, 2017 14:50 CET

Politidirektoratet har oversendt analysen over fremtidig studenttall ved Politihøgskolen til departementet. Ulike alternativer er utredet, og nå skal disse avklares, og beslutninger tas.

Knw6yozfkxpejk6sjk2c

Har du det i deg – i hodet, hjertet og hendene?

Nyheter   •   jan 10, 2017 10:02 CET

Tre kjente fjes får prøve seg som politi i Politihøgskolens nye markedskampanje, «Opptaksprøven», som lanseres tirsdag 10. januar.

Cqqdga0z73ns9hqlkeka

De er politiets «datanerder»

Nyheter   •   des 21, 2016 09:57 CET

Dataetterforskerne Tor Stian og Odin er ofte med ut på åsteder som politiet skal etterforske. Der sikrer og beslaglegger de elektroniske spor, som PC-er og mobiltelefoner.

Media no image

Doktor Detektiv

Nyheter   •   des 12, 2016 09:52 CET

Ivar Fahsing disputerte og fikk sin doktorgrad ved Universitetet i Gøteborg 9. desember. Avhandlingen stiller diagnose på kvaliteten blant norske drapsetterforskere.

De norske etterforskerne ble blant annet sammenlignet med de beste detektivene fra Scotland Yard. Studien er unik, og funnene vekker internasjonal oppsikt.
Viktige resultater fra forskningsarbeidet, som har tittelen «The Making of an Expert Detective: Thinking and Deciding in Criminal Investigations», har blitt kjent på veien. Ivar Fahsing, med nærmere 20 års erfaring fra Kripos og Voldsavsnittet i Oslo, arbeider nå ved Politihøgskolen.

Han roses for sitt prosjekt, som nå altså er akademisk anerkjent på høyeste internasjonale nivå.

- Det er bare å gratulere Ivar Fahsing. Han har levert et solid og nyskapende arbeid innenfor et særs viktig område. Hans studie utfordrer både politiet og utdanningene, og det hilser vi velkommen. Vi håper og tror at hans arbeid, sammen med øvrig forskning og fagutvikling, bidrar til å løfte norsk politi i årene fremover, sier fungerende rektor Tor Tanke Holm.

Måling og sammenligning
I sitt doktorgradsarbeid har Fahsing innhentet materiale basert på utarbeidede oppgaver inspirert av virkelige drapssaker. En viktig tese i arbeidet er at kvalitet i etterforskning kan måles - og sammenlignes, også mellom ulike land.

En 17 år gammel kurdisk jente fra et strengt hjem som skal møte en venninne som aldri møter opp, og forsvinner under mystiske omstendigheter. Familien nekter å samarbeide med politiet.

En 26 år gammel kvinne blir funnet drept dagen etter at ektemannen brått hadde sjekket inn på hotell etter en, i følge mannen selv, uvesentlig krangel.

Hva kan ha skjedd? Hvordan vil du etterforske? Se for deg at du leder saken og skriv opp alle teorier og gjøremål du mener kan være relevante for å løse saken.

- Gjør man det godt på denne testen har man vist evne til å motstå tunnelsyn og ensidig etterforskning. Derfor er dette en god måte å måle hvordan deltakerne tenker om saken, og hvor dyktige drapsetterforskere de egentlig er, sier Fahsing.

Det er avgjørende å unngå å ende opp i en blindvei.

- Det er en grunnleggende, men svært krevende kompetanse for etterforskere å kunne identifisere alle potensielle scenarioer helt i starten i av en sak, forfølge de åpenbare sporene, men samtidig motstå presset mot å snevre inn saken for tidlig. Klarer man ikke dette kan avgjørende spor gå tapt og etterforskningen kan da ende opp i en blindvei.

30 erfarne og 30 nyutdannede politibetjenter i Norge deltok i eksperimentet, det samme gjorde to tilsvarende grupper i England. De mest erfarne drapsetterforskerne fra Scotland Yard ble blant annet matchet mot drevne etterforskere fra Voldsavsnittet i Oslo, i tillegg til fire andre kriminalenheter. Bachelorutdannede politifolk fra Norge skulle testes mot London Bobbies uten noen form for høyere utdanning.

Dårlig norsk erfaring
Resultatet av testene er nedslående for den generelle kvaliteten hos norske drapsetterforskere, spesielt de med lang erfaring.

  • Den britiske ekspertgruppen gjør det suverent best, nesten dobbelt så bra som de erfarne etterforskerne fra Norge.
  • Relativt uerfarne norske ferskinger, med få måneders praksis etter endt utdanning, gjør det i gjennomsnitt bedre enn etterforskere med både 10 og 20 års erfaring. Og noen av de nyutdannede gjør det faktisk like bra som de beste fra Scotland Yard.

Det er spesielt det siste funnet som overrasket Fahsing.

- Engelsk politi er veldig gode til å utvikle etterforskningskompetanse, mens vi her til lands faktisk blir signifikant dårligere jo lenger vi har vært i jobben. Vi ser ut til å bli mer og mer preget av mentale stereotypier, i motsetning til England.

Og han utdyper:

- Dette tror jeg hovedsakelig skyldes at britene har bedre systemer både for rekruttering og for utvikling av ekspertise enn det vi har. Riktignok er det noen variasjoner, Voldsavsnittet i Oslo gjør det for eksempel bedre enn hovedinntrykket, men i sum er dette ganske nedslående. La det imidlertid være sagt at vi her kun har testet én del av en større pakke med ferdigheter gode detektiver bør ha.

Formelle krav til kompetanse
Han peker også på de ulike kravene til spesialkompetanse, mellom yrker og de to landene.

- I de fleste andre risikoutsatte yrker som pilot, lege eller offshorearbeider avkreves dokumentert og formell spesialkompetanse, før du får sette i gang. Det gjelder ikke etterforskning i Norge. Vi har heller ikke et skikkelig system for rekruttering og utvikling av ekspertise i etterforskning. Disse systemene har de på plass i England. I Norge har vi hatt en rekke alvorlige justisfeil knyttet til politiets etterforskninger, og dette med formalkrav og systemer burde vært på plass for lenge siden. Jeg er også kritisk til at påtalemyndigheten, så vidt meg bekjent, ikke har et system for etter- og videreutdanninger i sitt spor.

Den beste i rullestol?
- Vår grunnutdanning ved Politihøgskolen virker mer solid enn det de har i England. Vi har gjort mye riktig. Dagens bachelorutdanning er solid, og lærer studentene å tenke kritisk. Det kan være med på å forklare hvorfor nyutdannet politi i Norge gjør det såpass bra i min studie. De har også fått opplæring i tenke etterforsking i form av en løpende testing av konkurrerende scenarier.

Fahsing utfordrer også fremtidens rekruttering og utdanning:

- Vi må våge å tenke litt annerledes fremover, også når det gjelder rekruttering til etterforskningsfaget. Det er de mentale ferdighetene og kompetansen som avgjør. Man kan ikke ønske seg god, ekspertise krever målrettet trening og kontinuerlig feedback. Dessuten utdanner norsk politi generalister. Ser vi etter de riktige når vi kun rekrutterer fremtidige etterforskere fra generalistene som tar dagens politiutdanning, inkludert alle fysiske krav de må oppfylle ved opptak og underveis? Bør vi ikke se etter andre ferdigheter når vi skal rekruttere spesialister?, spør Doktor Detektiv Ivar Fahsing. Og avslutter med et spissformulert spørsmål:

Hvordan vet vi at Norges beste drapsetterforsker ikke sitter i en rullestol?

Ivar Fahsing disputerte og fikk sin doktorgrad ved Universitetet i Gøteborg 9. desember. Avhandlingen stiller diagnose på kvaliteten blant norske drapsetterforskere.

Les mer »
Msupfax75kfbjlsdp4rr

Påtalejurister får videreutdanning i tilrettelagte avhør

Nyheter   •   des 08, 2016 09:47 CET

Politihøgskolens styre har godkjent studieplanen og dermed kommer nå en egen utdanning for påtalejurister som skal lede tilrettelagte avhør.

Rum72jzji1gim8e3acek

Når politiet møter publikum

Nyheter   •   nov 14, 2016 12:44 CET

​Studier fra PHS forsterker kunnskapen og understreker betydningen av at møtene mellom politi og publikum teller. - Publikums opplevelse av denne kontakten og måten de blir behandlet på, har en direkte effekt på tilliten til politiet, sier forsker.

Kontaktpersoner 5 kontaktpersoner

  • Pressekontakt
  • info@phs.no
  • 488 87 934 (kl. 09 - 15)

Om Politihøgskolen

Kunnskap for eit tryggare samfunn

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten, med eit eige styre som øvste organ. Politihøgskolen høyrer inn under Politidirektoratet og har til oppgåve å gi grunnutdanning for teneste i politi- og lensmannsetaten og etter- og vidareutdanning til dei tilsette i etaten. Politihøgskolen driv forskings- og utviklingsarbeid og fagleg formidling innanfor fagområda sine. Politihøgskolen har fire studiestader: Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.

Målet for Politihøgskolen er å utdanne sjølvstendige og reflekterte polititenestemenn og -kvinner, og som politi er det naudsynt å ha eit medvite forhold til eigne haldningar og til eigne val i det daglege arbeidet.

Adresse

  • Politihøgskolen
  • Slemdalsveien 5
  • 0369 Oslo
  • Norge

Linker